Et moderne eventyr er sånn: En mekkelysten askeladd fra California blir tvangseksportert til Tokyo der han mer eller mindre frivillig blir oppfanga av lettmetall-ungdommens motor-mannjevning. Japanere har det så trangt overalt, så de kappes om å kjøre svinger. The drift. Garasjekjøring med svingarundt, et hvinende brems og gass-mareritt i Mobiltelefonplanetens underlige nisseverden, der jentene er så tynne at de ville blitt lagt i vann over natta hvis de kom til Lofoten. Men farkostene er fete.
«The fast and the furious: Tokyo drift» har biler som likner mobiltelefoner, biler som likner fjortissnop, biler som likner barnetannbørster, og den er kvikk, henrykt, hensiktsmessig og sympatisk.
Husker du den ville guttungen i «All the pretty horses». Han ble spilt av en fyr som heter Lucas Black og har fått hovedrollen i den tredje f& amp;f-filmen. Black kan smile skjevt som Steve McQueen og spiller film med den litt sinte sensualiteten til James Dean. Han er et funn.
I denne filmen legger hovedpersonen seg ut med et ungt steinbitfjes som har yakuza-onkel, han blir venner med en ung, japansk Nietszche, og han blir tvangshyra som torpedo. I tillegg lærer han å kjøre The Drift, og det er som filosofi. Du skal ikke kjøre fort, du skal takle svingene. Brems mens du gasser.