Dette er en blanding av klassisk Jackie Chan-svever, romantisk komedie, ironisk stilgrøsser og humoristisk totalaction. Skurken er bleikere enn natt til første juledag og har gripetak-slipt friksjonstanngard, mens damene ser ut som Macauley Culkin i debutfilmen og spiller henrykt sitcom-skrekk mens de samtidig er Lomeo og Jurie-forelska i henholdsvis vampyrjeger (Van Hel Sing?) og motvillig og kresen opprørervampyr som bare drikker blod av vinglass. Han må kjøres i rullestol på grunn av alternativ anemi, men så raner de blodbanken.
De rasemessige komplikasjonene i denne filmen er åpenbar. Det er ikke sånn at vampyrer uten videre kan omgås vanlige mennesker. Man har ikke sosial omgang med maten. De færreste forelsker seg i svinestek, sjøl om man skulle tro at det finnes en del med tvilsomme følelser for svineribbe. I Dante Lams film er kjærlighetslivet i hvert fall annerledes. Den skal han ha.
«Twins effect» (Chi gei bin) er en så henrykt stilsalat at man blir lykkelig av blodsugere, og filmen er noe av det mest vitale vaset jeg har sett på ett år. Unn deg vampyrer på valium. De er bra.