Radha Mitchell («Pitch black») er i besittelse av værenhetens lettnad, og øynene dine vil bokstavelig talt på død og liv følge henne. Det gjør underverker med en litt rar historie fra spøkelsesbyen Silent Hill, for manusforfatterne har egentlig forvilla seg inn i noe som likner stephenkongens gammeldagse religionshets, med sære sekter som strever nattevætersk med blod og forbannelser.
For tilhengere av vilter visualitet er filmen et funn: Skrikere som brenner opp innenfra, kaiserkledde supermonstre, menneskeposer, buk-krypere og piggtrådhengte toalettofre befolker gruvebyens minihelvete, og de er velstelte, små designgaver.
Deborah Unger Kara ser ut som en litt aldret sexolog fra «Peer Gynt», og Kim Coates i glatt politiuniform må antakelig være den litt for hardhendte pasienten hennes. Det drysser fra himmelen, og lyset er allerede brent to ganger i ovnen før vi får se det.
Jo. Velkommen til Den Tause Åsen.