«American Dreamz» utfordrer få. Komedien driver gjøn med Idol, med selvopptatte TV-programledere, med president Bush, med presidentrådgivere – den er nesten som et slags korrespondansekurs i politisk korrekt humor. Man blir kvalifisert til jobb som spaltist i Dagbladet etter å ha sett den.
Hugh Grant spiller en seertall-avhengig programleder for et Idol-liknende TV-show, Dennis Quaid spiller den tungnemme presidenten som melder seg på som dommer i finalen – og Mandy Moore er hysterisk karriere-opptatt karaokesangerske. Det er som å se smør surfe på smult.
Bare ett viktig poeng striker: Sjarmerende Sam Golzari spiller en irakisk terrorist som bruker deltakelse på TV til å selvmordsbombe presidenten. Det er faktisk verken satirisk eller morsomt, men funker som «American Pie»-regissøren Paul Weitz' versjon av «Det våres for Hitler». Han har maktet det utrolige i 2006 å konstruere en satire som faktisk er så politisk ukorrekt at den burde vært sensurert bort i Danmark. Vittige arabere som går inn i forsamlinger med bomber teipa til brystet, funker like elendig som en tsunami-musikal ville gjort.
Men skuespillerne bærer denne rare filmen. Hugh Grant med modningens stivhet i huden er en storarta kyniker og minner om Tony Blair. Nasjonalsang-ikonet Mandy Moore er en sjokkerende bra eplekinn-komiker, og Dennis Quaid spiller en tilbakelent og utlevert president Bush som man kan komme til å bli glad i, der han sitter og blir fôra med lykkepiller av en forståelsesfull hustru som også er i stand til å lese aviser.
Noen ganger er gode skuespillere nok. Sånn ble det her.