Resultatet er som en kjedelig fotballkamp. Det spilles og det spilles av unge aktører som gjør så godt de kan, men bare sjelden skyter mål. Manuset bærer preg av at de fire manusforfatterne stadig må ha tenkt: Oj, nå må vi finne på noe, så det skjer litt her.
Skjelettet av en handling er i overkant forutsigbart: 14 år gamle Lucas fra Sverige (godt spilt av Kåre Hedebrant) er nytilflyttet til Norge og sliter med å komme inn i miljøet rundt stedets fotballag. Kan han klare å vinne den søteste jenta som selvfølgelig er sammen med den mest selvsikre gutten?
Manusforfatterne prøver og prøver å lage scener som kan drive handlingen videre og få ballen i mål, både i overført og konkret betydning (det meste av handlingen foregår på Norway Cup). Innimellom krydres det med erotiske drømmer fra den overvektige Stian, trenerens sønn, for øvrig friskt spilt av Harald Borg Weedon.
Men regissør Kristoffer Metcalfe får bare sjelden til timingen og trekker altfor lite gnist ut av de øvrige amatørskuespillerne til at det fenger. Mangelen på energifylte scener forsøkes skjult ved å legge på poplåter om forelskelse – for å sikre den rette stemningen.
Velment og snilt, men så altfor uengasjerende, dessverre.