Jeg kunne ha gått glipp av poenget. Jeg kunne jo ha sovna på kino og gått glipp av den scenen der han og Harrison Ford kjempet mot lakengjengen fra lastebilplanet og deretter måtte svømme nakne med Anna Anka.
Det skjer ikke. Han bare ligger der. Ryan Reynolds spiller rett nok med en situasjonskorrekt forskremthet, men han ligger bare der. Regissøren Rodrigo Cortes er en halvung spanjol som antakelig har fått for seg at han skal lage den umulige filmen. Den som aldri forlater stedet, den som har feil slutt. Han har klart det.
Reynolds får oppfylt den klassiske skuespiller-drømmen om å være den eneste aktøren i grava. Dessuten må filmen ha vært så billig at regissøren kunne finansiert den med ølpanten sin.
Reynolds er begravd uti ørkenen i Irak. Han har med mobilen sin, så egentlig kunne han ha lagt ut melding på Facebook, latt Gowalla fortelle hvor han befant seg hvis ikke Google Maps gjorde det – og femten astrologer, ti yoga-instruktører og sytten tusen bloggere ville ha stått og gravd før det hadde gått tjue minutter, og så ville de ha kasta diktatoren for Irak-ørkenen i samme slengen. Eller Afghanistan. Han kunne også ha ringt eBay for å by på en spade. Men han ringer altså 911. Jaja.
Mannen er en enkel lastebilsjåfør fra USA, og du tenker hele tida «Hematt tel jul, hematt tel jul». Kanskje ikke.