Drevet mot trivialitetenes fluktmuligheter fant jeg enda en film om den dritsexy statsadvokatinnens Boston-monarki. Denne gang vil hun at filmhistoriens tristeste afroamerikaner, etterforskeren som kalles Geronimo etter det ropet indianerne brukte hver gang de ble slaktet ned, skal etterforske et gammelt mord for å gi henne politisk kred. Dressmennene biter tennene sammen som snøryddere og vil ha henne myrdet. Geronimo vil ikke egentlig go down on a woman eller gjøre noe annet kvinner ber om, så han sturer. Men hans etniske mannsgruppe blir styrt av litt overvektige kvinnelige slektninger, så da Granny sier at han må, så må han.
Dette er også en sjarmerende kvinnefilm. Andie blir bundet til senga av en trist liten forbryter med forkommen uferdighets-frisyre og kyllingtryne, og han heller bensin rundt henne. Vi vet at Geronimo vil rekke det. Etterpå går den middelaldrende MacDowell i badet på Emerson hotell. Som Snøhvits stemor dreper hun speilet da det viser henne en litt herpa kalkunhals. Jeg vil tippe at hun reiser til Bali med Julia.