Hva var det med denne Alice?

Hva er det med denne Alice? De figurene hun treffer i underverdenen er så urovekkende at de må stamme fra noe psykopatisk, forvridd og ondt allmenn-menneskelig som kanskje blir avslørt i et privathus i Østerrike en gang. Men ikke nå.

Katten i treet ser ut som en gretten værhårdjevel av den sorten som spiser de koseligste undulatene. Den gale hattemakeren er forvirrende som et kakao-mareritt; du får følelsen av å se begrepet idyll gå i oppløsning sånn at alle ting viser sin barbariske innside, sitt arketypiske jeg, sin manglende uskyld. Han fyren som har tegna tvillingene med flaggluene ville jeg helst ikke ha møtt en kveld uten gatelys, og den røykende larven ser ut som en klassisk opium-slave. Spiste virkelig hvalrossen de skrikende muslingbarna, eller var det bare meg?

Omgivelses-tegningene er kule. En slags bakfull kubisme. Men figurene er grimme som eventyrbrødre, og det er en mørk film.

Det jeg virkelig hadde glemt, er at Disney har tegnefilma denne historien som en musikal med noe av den styggeste musikken jeg har hørt i hele mitt liv. Lydsporet er en sviende påkjenning og burde hatt 81 års aldersgrense med hørselsfeil.

Dette høres fælt ut. Men Blu-ray-bildene er vanvittig skarpe og fine.