Handlingen er like uinteressant for voksne og barn, så det betyr at alle kjeder seg. Ordføreren og de andre politikerne har sølt vekk byens midler på konserthus og ishaller, og derfor vil de selge natur-reservatet Jellystone til bøndene. Yogi Bear tilbringer dagene med å snakke norsk revydialekt og stjele lunsjkurver. Hovedpersonen i filmen er en utryddelsesklar skogvokter med litt billig Sparkjøp-fjes, og han får besøk av ei dokumentarfilmdame som på filmskaperes vis involverer seg i parkens redning og så videre.
Jeg så filmen i 3D, og for en gangs skyld fantes det fem-seks scener der teknikken kommer til sin rett. Picnic-katapulten funker. Fyrverkeriet er OK, rafting på foss er nesten bra og noe sånt. Ellers lider også denne filmen av at fargene forsvinner, sånn at filmen ser ut som om den ble laga under en solformørkelse eller ble vaska på 90 grader sammen med ei blå skjorte.
Og altfor mange 3D-scener viser bare folk i dress som snakker sammen. I det hele tatt snakker de for mye sammen. Unger går på skolen. De hører nok snakk.