Josh Brolin spiller tegneserie-helten Jonah Hex som opplever at kone og barn blir brent av Turnbull (spilt av John Malkovich med en manke som ville gjort ham kvalifisert til bassgitar i The Grateful Dead). Hex blir brennemerket i ansiktet sånn at han resten av filmen går rundt med hull i hodet – og gjennom det kan du se tanngarden, som om han var et påkledd kranium. Et sted i den dystre, nedfotograferte romantikken finnes også saloon-prostituerte Megan Fox i flerrete front-tekstiler og lår så nakne at menn som ser på kvinner antakelig må tilbake til puberteten på femtitallet for å finne frykteligere forstyrrelser.
Hex blir hyra av general Grant til å ta Turnbull før Turnbull blir en traurigere terrorist enn Bin Krekar, og han begir seg ut i det skamferte vesten med maskinpistoler på hestesadelen og et okkult sjelsmørke. Det er ikke spennende. Det er ikke engasjerende, men «Jonah Hex» er vakker og tungsindig, og den er noe du vil se aleine sånn at ingen maser om usannsynlighet og hvem var nå han igjen. Da kan de ekte tegneserie-elskerne nyte estetikkens sta og stolte skygge-univers. Skikkelige graphic novel-folk interesserer seg ikke for handling.