Det er tarmvriende smertefullt på en måte som skulle vært forbi på det seine åttitallet som vi kalte nittitall og som førte til filmer som «Beethoven». Marmaduke er en grand danois, og den er laget i delvis animasjon, sånn at den etter hvert ser mer fjollete ut enn hest i hatt, enn ku i kyse, enn katt i kappe.
Poenget med filmen er at Marmaduke må flytte med familien fra Kansas til California, og der involveres han i et slags hundeverdenens high school-helvete med jocker og cluelesser og geeker. Marmaduke vanker med bastardene og mobbes av de rasereine, og det eneste som skjer er en fjollete, uferdig overføring fra ungdomsfilmer til hvalpe-fetisjismen, og det er stygt. Det hjelper ikke stort at matpappa må gjøre det godt i hundematbransjen for at sjefen skal bli glad, og at hundene skal surfe og at Marmaduke får kjøterqueen som kjæreste og svikter henne til fordel for en collie-kaksinne.