Jeg syns det bør føre til helt særegne opplevelser hvis jeg skal se en hel film med solbriller. For i stedet for at bil-nikkelen skinner vårlig og hudfargene imponerer som TV-shop-innslag, blir filmen seende ut som et framkallingsuhell.
Det kan jeg tåle hvis effektene gir meg følelsen av å kjøre berg-og-dal-bane, for det gjør jeg ikke ellers. Men i denne filmen er 3D-en unnskyldning for å trekke folk, og ingen har brukt den til noe annet. Tom Wilkinson står i 3D foran rosene sine. Uuuuh. Kul 3D? En gravferdstaler med statist i 3D-effekt foran. Uuuh! Rogen snakker i 3D i et møterom. Uuuh. 3 D! Tekstene flyter rundt mot en svart sofa. Uuh.
Seth Rogen spiller en avis-arving som uheldigvis får den ideen at han skal være superhelt. Det finnes bare to vitser i filmen. Den ene er at det bare er den kinesiske tjeneren Kato (ja, oppkalt etter Clouseaus fyr) som kan superhelt-ting. Den andre er. Nei, det var bare en.
Motstanden er en følsom russer som er en harding men har så harry klær at han likner en sogning. Han driver gangsterbua i denne filmen, og han er en døll oldisvits.
Jeg ga opp å se filmen med briller etter hvert, og det går an hvis du bare finner ut hva du skal se på i stedet for de få digitale drukningsofrene i bildet. Handlingen tok seg ikke opp, men fargene funka.
Mot slutten skifter russeren navn på russeres vis, statsadvokaten er korrupt på statsadvokaters vis og Cameron Diaz er mer overflødig enn banan i cappuccinoen, på Camerons vis.
Følg meg på Twitter:@arilabra