Men Finland er et annet land og en annen kultur. Her er det ikke bare den barske, fåmælte finske mannen som portretteres – regissørene har forsøkt å fange hele den finske sjelen i én film. Og lykkes langt på vei.
Et helt kobbel finske menn, alle sammen nakne, navnløse og finske saunanytere. De går i sauna i gamle campingvogner, i telefonkiosker, i lavvo, i svømmehallen. Blåhvit vinter, skoggrønn sommer, gyllen høst. I ødemarken eller storbyen – saunaen er et sted for å svette ut både kropp og sjel. Og her åpner den finske mannen seg for sine kamerater og for kamera, gjerne med en øl eller en tår vodka til. Her kan tårene kamufleres som svette når beretninger om kjærlighet, fengselsopphold, samværstvister, sorg og savn males ut. Det er både vakkert, gripende og tidvis morsomt. Og et herlig, bedagelig liv.
Likevel føles ikke dette innblikket i en for de fleste lukket verden alltid så unikt som det faktisk er. Kanskje er det fordi for mange av historiene drar i samme retning at det hele virker litt langdrygt til tider.
Forfilm til «Fortellinger fra saunaen» er den svenske kortfilmen «Hendelse ved bank», som vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin i fjor. Et faktisk bankran er rekonstruert i én tagning med 99 aktører, og kortfilmen er verd hele kinobilletten alene.