Når voksne mennesker skal hovere over de som bare er 47 år, pleier de å si «pubertalt». Men «Kommandør Treholt og Ninjatroppen» er så psykologisk og profesjonelt uferdig at den må være verket til et grinete foster.
Jeg satt lamslått og så på at filmen utviklet seg som om den var utdrikningsspøken til fem fotball-supportere som vant et videokamera på opphørsbasaren til fjerdedivisjonslaget Brynekameratene & Son. Jeg hadde aldri trodd at det fantes besvergelser som kunne få Mads Ousdal til å se ut som en både dum og usexy skuespiller. Men OK. Hvis du først bader ham i rødbetlake og deretter sender ham inn i det overdådige bekkevannet fra Blåfjell, da er det ikke mye mannen kan stille opp med. Ousdal spiller Arne Treholt, en mann som egentlig har opplevd nok ufortjent motgang, om han ikke også skulle bli utsatt for norske filmkunstnere. «Kommandør Treholt..» er en feig, jålete, halvpolitisk, halvt komisk, halvt wink-wink-tøysete agentspøk som får Brødrene Dal til å stille på linje med de mest vellykka av Ibsens samtidsdramaer.
Trond-Viggo Torgersen spiller Kong Olav slik sjølglade barne-TV-programledere kan finne på å kle seg ut som Jesusbarnet, hans mor Maria og kanskje også hyrdens lam med Glava på hele kroppen. Torgersen injurierer seg sjøl kunstnerisk. Heldigvis er de andre verre. I samme intelligens-vakuum som Tommy Wirkolas film om fjordheksa snegler handlingen seg av gårde gjennom et gjørmeteppe av uelegante replikker og nesten klinisk poengløshet. Treholt skulle egentlig wikileake Nato-svina Stay Behind, som blant annet bomba Kielland-plattformen — en utpensla historisk spøk som både er tarvelig, ufølsom og konstruert.
Etter en stund begynte jeg å få hodepine av den stygge fotograferinga. Det var som å telle frimerketagger i tussmørket; alt som skjedde på TV-skjermen unndro seg innsyn. Hvordan i svarteste kaldeste østlandsbygd fikk de noen til å distribuere disse greiene?
Følg meg på Twitter: @arilabra