Regi: Clint Eastwood. Med: Bradley Cooper, Sienna Miller, Luke Grimes, Kyle Gallner, Jake McDorman, Brian Hallisay, Max Charles, Keir O'Donnell. USA 2014. 2 timer 12 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Man skal passe seg for å si at en regissør burde laget en annen film enn den han har spilt inn. Men jeg ble skuffet over at Clint Eastwood – når han først nærmer seg de posttraumatiske plagene til USAs veteransoldater – ender med å låse en vanskelig diskusjon. Fordi storyen bygger på selvbiografien til USAs legendariske snikskytter under Irak-krigen, Chris Kyle, blir filmens fasit lik oppfatningen til hovedpersonen: Jeg skjøt og drepte for å berge mine kollegaer.
Loach og Bier
Andre regissører har laget langt mer plagsomme filmer om dilemmaene rundt vestlig krigsdeltakelse i fjerne land. Ken Loach gjorde det beinhardt i «Route Irish». Filmen er et usentimentalt portrett av britisk leiesoldat fra Liverpool som renner over av aggresjon etter sin deltakelse i Irak.
Danske Susanne Bier laget et rystende drama med «Brødre», om en major som etter å ha opplevd grusomheter i Afghanistan ikke klarer hverdagen hjemme i Danmark. En remake av storyen av amerikanske Jim Sheridan var ikke like sterk, men også han fikk fram hvordan krig kan sette ødeleggende spor i sinnet som ikke viskes ut.
For snilt
Eastwood toucher for snilt innom problemene som da spesialstyrkesoldat Kyle virker mentalt fraværende på kona når han er hjemme fra sine turer for å skyte opprørere fra takene i Bagdads bydeler Fallujah og Ramadi.
Biografi-forelegget fanger Eastwood, eller snarere, det er dette han vil: Å hylle US Navy Seal-soldaten som skjøt og drepte 160 personer og fikk kallenavnet "Legenden" blant kollegaer og "Djevelen i Ramadi" av fienden i Bagdad. Den ytterst drevne regissøren (nå 84 år) lager selvfølgelig medrivende scener, men skuffelsen ligger i alt det usagte.
Ironisk nok ble den virkelige Kyle drept hjemme i USA i 2013 av en veteransoldat med posttraumatisk stressyndrom. Når får vi filmen om hans skjebne?