Rivaliseringen mellom skurken Robert De Niro og etterforskeren Al Pacino er uforglemmelig i sin personskildring og sikret Mann hans ry som regissør, tett fulgt av filmer som "The Insider" og "Collateral".
Denne gang slår ringreven til med et hackerdrama som fører heltene fra USA til Hongkong, Malaysia og Jakarta. Det er for så vidt utmerket at storyen går rett inn i moderne, elektronisk teknologi der kjeltringer bryter seg inn i ulike nettverk for snedig å stjele millioner av dollar. Knapt noen begriper at eller hvordan lureriet finner sted.
Farlig abstrakt
Men et slikt plot gir regissøren noen filmatiske utfordringer. Her møter ingen væpna ranere opp i banken for å rappe penga, her skjer "innbruddet" digitalt og styrt av en gemen fyr vi knapt ser snurten til før i sluttoppgjøret. Riktignok får Mann god hjelp av Hollywoods datatryllekunstnere til å lage en ganske lekker visuell framstilling som liksom viser hvordan de elektroniske signaler farer av sted. Men det blir nå likevel temmelig abstrakt.
Dermed står og faller lysten til å interessere seg for dramaet med sjarmen til heltene. Disse består lenge av noen amerikanske etterforskere, et kinesisk-amerikansk søskenpar og en fengselsfugl med Brad Pitt-look (Chris Hemsworth) og høy hacker-kompetanse. Først krangler de en masse, så senkes skuldrene, noen faller for hverandre, og så sniker de seg innpå bandittene i Asia like før disse skal sikre seg 74 millioner dollar. Jeg røper ikke mer.
Brutale skurker
Men Mann innser at det blir ikke ordentlig action hvis alt skjer i cyberspace. Snart går jakten over i sedvanlig skyting, knivstikking og bruk av bomber og granater som dreper langt flere enn du venter. Skurkene har ingen andre personlighetstrekk enn å være brutale og nådeløse.
Det er i lengden litt kjedelig og får en til å savne samtalene mellom Al Pacino og De Niro eller mellom leiemorderen Tom Cruise og taxisjåføren Jamie Foxx i «Collateral».