Regi: Olivier Megaton. Med: Liam Neeson, Famke Janssen, Maggie Grace, Forest Whitaker. USA 2015. 1 time 48 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
"Taken"-serien er utvilsomt skapt for å konstruere stadig nye biljakt— og skytescener som helten Bryan Mills overlever – til forveksling lik James Bond.
Handlingen er bare sånn passe. Jeg irriterte meg over den første "Taken"-filmen (2009) som snyltet på en av vår tids verste geskjefter – at jenter kidnappes til sexhandel – uten snev av forsøk på å rydde opp. Det ble klart at poenget med Liam Neesons heltefigur ikke var at han skulle redde kvinner generelt ut av grådige menns klør, men å gjenreise egen heder i familiens øyne ved å redde datteren.
Sentimental drivkraft
I nr. 2- filmen måtte Mills ta flere runder rundt i Istanbul for å befri ekskone, datter og seg selv fra svært hevngjerrige skurker.
Hardbarka action-filmer trenger hvileskjær der andre følelser kommer til uttrykk enn bare lysten til å plaffe ned forfølgere og torturere de som ikke vil snakke. Mills' seint-i-livet-erkjennelse nå i nr. 3-filmen er at han elsker den voksne datteren som han forsømte som barn, og at han fortsatt er glad i ekskona. Av slikt tennes en sentimental drivkraft som får den gamle CIA-agenten til å hente fram gamle kunster og knep for å knerte onde russere, hjemlige bedragere og et hissig politikorps.
Lite mer å si
Det pussige med slike action-filmer er hvor lite det å si om dem. Det tar sin tid før regissør Olivier Megaton får plottet i gang, men så eksploderer det i heftig klippede forfølgelses- og skytescener der Liam Neesons helteskikkelse enkelt unnslipper de dødeligste farer, plaffer ned alle motstandere og utøver vanntortur mot en slesk type.
— Om noen år slipper du ut av fengslet, hveser Mills til hovedskurken. Dermed er det duket for at også "Taken 4" vil bli laget.