Viager. Nevn ordet til en fransk eiendomsmegler, og du hører et dypt, dypt sukk. For det betyr at en kan selge boligen sin billig, mot at kjøperen i tillegg betaler selgeren, som får borett så lenge han eller hun lever, en fast månedlig sum. Kjøperen får frigjort kapital, og sikrer seg både tak over hodet og inntekt resten av livet. Kjøperen gjør en rimelig investering i et stadig stigende boligmarked. Om ikke selgeren lever veldig lenge, da.
Mathias (Kevin Kline) er en blakk og småbitter fyr fra New York, som endelig ser ut til å ha blitt søkkrik. Han har nemlig arvet en praktleilighet med hage midt i Paris. Nå skal han bare selge den og så leve livet. Tenk deg frustrasjonen da det viser seg at leiligheten er en viager, bebodd av den spreke og raffinerte 92-åringen Mathilde (Maggie Smith) og hennes beskyttende datter (Kristin Scott Thomas)! Som salgsobjekt er den verdiløs, og forholdet til de to kvinnene surner raskt.
Filmen er basert på et teaterstykke av dramatikeren Israel Horowitz, som selv har regissert og tilrettelagt manus. Til tross for vakre Paris og en flott, fransk kulturleilighet som kulisse, er det ikke til å unngå at den dialogdrevne filmen ofte føles som teater. Men pytt: suverent skuespill veier langt på vei opp for det.
Filmen er i to ganske atskilte deler. Den første etablerer boligproblematikken og legger grunnlaget for den andre delen, som er mye mørkere og mer følelsesladet. Det er særlig den siste delen som blir for mye teater. Samtidig kunne humoren i absurditetene i den første delen vært utnyttet bedre. I det minste som en kontrast. Men bevares: verd å se!