Maniske og usjarmerende pingviner

Madagaskarpingvinene må flykte fra ond skurk i Venezia.

Snakk om lettvint! Ikke én ny tanke er tenkt når Dreamworks Animations skviser enda en pottesur dråpe ut av den kassasuksessrike "Madagaskar"-serien, denne gangen med pingvinene i hovedrollen.. Og som om ikke de tre Madagaskar-filmene var heseblesende nok: denne gangen er fart— og fistelnivået nesten uutholdelig. Og hva dette har med den afrikanske øystaten å gjøre, er en gåte. På sin elleville reise rundt på kloden er Skipper, Kowalski, Rico og Menig nesten over alt. Unntatt på Madagaskar.

Verdensherredømme

Det som raskt skal vise seg å være en James Bond-inspirert og teknologiinfisert spionaction, starter på Antarktis. Så blir våre "venner" bokstavelig talt slengt og skutt fra dyrehage til dyrehage. Over alt vekker de sånn oppsikt at en blekksprut, som ingen synes er søt, utvikler et besettende pingvinhat. En ond plan tar form: hvorfor ikke ødelegge både pingvinene og verden slik vi kjenner den, på en gang? Moahahahaha.

Pingvinene slår seg sammen med en hemmelig elitegruppe for å eliminere den onde Dr. Blekk og samtidig redde verden og pingvinheten.

Fascinerende slimaktige

De norske stemmene, med Anders Hatlo, Duc Mai The, Hauk Heyerdahl, Mads Ousdal, Jon Øigarden, Stig Henrik Hoff, Charlotte Frogner og Simon Andersen, er voksne og stive. Vitsene og dialogen er av den dassblaute og oppbrukte typen. Dreamworks har nok tenkt mer på voksne enn på barna her. Og ikke forvent bakoversveis av animasjonen og de tekniske effektene heller.

Det eneste lyspunktet i "Madagaskarpingvinene" er de fargesprakende skurkene: blekksprutene. De er fascinerende slimaktige og ekle.