Han er en av verdens kuleste, Robert Downey jr., og en av de aller best betalte skuespillerne i Hollywood. Det har han blitt gjennom å spille superkul fyr med replikkmitraljøsen i orden i en rekke store komedier de siste årene. Og Iron Man. Og en tøysete Sherlock Holmes. I "The Judge" spiller han den vanlige typen sin, denne gangen i form av en kynisk og smart-frekk forsvarsadvokat som aldri taper en sak.
Så får han vite at moren er død, og drar hjem til barndommens småby, der hans far (Robert Duvall) er dommer og "eier" hele byen. Selv om han har et svært anstrengt forhold til faren, blir han værende for å hjelpe da han blir tiltalt for mord. Han tar også opp kontakten med sine brødre og en gammel flamme. Livet hans tar merksnodige vendinger, både på det indre og ytre plan.
Og endelig får Downey jr. en rolle der han får vist noen nye, sårbare sider av talentet sitt. Også bautaen Robert Duvall gjør en fabelaktig rolletolkning av den aldrende dommeren.
Med effektiv, bred Hollywood-pensel og et svært velopplagt skuespillerensemble skildres den klassiske "hjem til småbyen"-historien.
Men selv ikke intenst og glitrende spill fra Robert Downey jr. og Robert Duvall kan forsvare en lengde på nesten to og en halv time for en film som verken leverer noe ekstraordinært som familiedrama eller rettsdrama. Den har altfor mange daukjøttperioder og altfor mange sidespor: skilsmisse, advokatvendetta, gamle familiekonflikter og gammel skyld, rettsdrama og gammel kjærlighet slår hverandre litt i hjel, slik at ingenting blir skikkelig forløst.
Så denne firerterningen er av den svake sorten.