De kommer like sikkert som marsipangris og billig-ribbe: Filmene som skal røre oss og gi oss den viktige påminnelsen om hva julen egentlig handler om, altså erkjennelsen av at hvis alle bare er snille med hverandre, så vil alt gå bra, og hvis ikke kan vi eventuelt spe på med et aldri så lite mirakel.
"The Christmas Candle" handler om hvordan det fire ganger i århundret har skjedd et julemirakel i den fiktive, britiske landsbyen Gladbury, ved at en engel kommer ned og gir magiske evner til et utvalgt stearinlys. Den som så tenner lyset, får et ønske oppfylt. Når en ung og karismatisk prest blir overtalt til å ta seg jobb i byens menighet i det herrens år 1890, forsøker han forgjeves å få en slutt på denne avgudsdyrkingen. Det er selvsagt ikke populært å tulle med tradisjonene til folk, men han manøvrerer seg igjennom det på et vis, blant annet ved å hogge ved og strikke, reparere tak, finne bortkomne geiter, hjelpe stumme å snakke, og så videre. Det er ingen grenser for hvor mye han rekker i løpet av noen få adventsuker. Han får til og med lagt inn en aldri så liten kirkebrann, noe som gjør ham omtrent like populær som Hitler. Utrolig nok går det seg til likevel.
Dette er filmen som introduserer Susan Boyle som (en slags) skuespiller. Hun spiller en humrende, merkelig kirketjenerkone som selvsagt benytter enhver anledning til å briljere med vokaltalentet, noe som virker i overkant oppkonstruert. Heldigvis er hun i godt selskap, for selv den beste vil slite i møte med et så klisjéfylt og bent fram tullete manus som dette.