"Raketten". Regi/manus: Kim Mordaunt. Med: Sitthiphon Disamoe, Loungnam Kaosainam, Thep Phongam, Bunsri Yindi, Sumrit Warin, Alice Kohavong. Australia 2013. 1 time 36 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom / Voksen.
Jeg kan ikke huske å ha sett en kinofilm fra Laos før, men opplevelsen er god. Mordaunt får to dyktige barneskuespillere til å framstille gutten Ahlo og jenta Kia som han blir venn med. Fortellingen tar barnas perspektiv i møte med gammel, laotisk overtro, moderne damutbygging og jungelens drepende krigsavfall.
Talende typer
Mordaunt, som også har skrevet manuset, er dyktig til å veve inn samfunnsutviklingen i Laos ved hjelp av ulike persontyper og hendelser. Her er den autoritære bestemora som hardnakket prediker at den ene i et tvillingpar alltid vil bli en forbannelse. Overtroen kleber snart til Ahlo hvis tvillingbror døde i fødselen. Her er landsbyboerne som tvinges til å flytte fordi myndighetene vil bygge en stor dam og kraftverk akkurat der de bor. Av slikt følger mye motgang for Ahlo og hans familie.
Flaggermusbæsj
Her er også Kias fordrukne onkel som vi gradvis skjønner lider av posttraumatisk stressyndrom etter at han var barnesoldat på 1960-tallet. At han har stor peiling på sprengstoff, kommer barna til gode når de vil leke med granater som til forveksling ligner frukt, eller lære å bruke naturens råstoff for å lage en rakett – ved hjelp av flaggermusbæsj!
Paradoksalt nok – i et krigsherjet, fattig land – er den store forlystelsen i en av landsbyene å konkurrere om hvem som kan lage den høyestgående raketten. Den utfordringen tar Ahlo tak i på en måte som gir et fascinerende og underholdende innblikk i laotisk, folkelig kultur av i dag.