Drømmen om å leve i pakt med naturen på landet, og leve av det en dyrker selv, vil nok alltid leve. Men med samfunnsomveltninger, nye forskrifter, krav til salgbarhet og effektivitet, blir den stadig vanskeligere å realisere.
Familien der 12-årige Gelsomina vokser opp eldste datter i Toscana, har tydelig realisert denne drømmen i noen år, men nå er de alle i ferd med å miste gnisten. Både mor, far og de fire døtrene står på sent og tidlig. Selv om de så vidt greier å få det hele til å gå rundt, er det mange ytre omstendigheter som stikker kjepper i hjulene for dem. Nabogårdens nye sprøytemiddel, stadig nye tilpasninger til EU-forskrifter.
Faren Wolfgang, en innflytter fra Tyskland, er en velmenende idealist som vil leve så uavhengig som mulig fra verden utenfor. Samtidig mangler han fullstendig evnen til å oppfatte at kona og døtrene kanskje har andre behov. Wolfgang velger å ta til seg en småkriminell tenåringsgutt fra en institusjon, både for å få ekstra arbeidskraft og økonomisk kompensasjon. Gelsomina på sin side vil gjerne melde gården på en tv-konkurranse for gårder med egne produkter, der premien er mange penger. Dermed er det duket for en konflikt som berører både ideologi, kjønn, generasjon og markedstilpasning.
Unge Maria Alexandra Lungu er aldeles glitrende som den driftige Gelsomina, Til tross for sin unge alder, er det hun som er eksperten på birøkting, hun som effektivt delegerer arbeidet til sine tre yngre søsken, hun som i praksis tar avgjørelser. Som portrett av hennes oppvekst, inspirert av regissørens egen oppvekst, er filmen både stemningsfull og sterk. Som skildring av kampen for tilværelsen er Miraklene i Toscana derimot litt for saktegående og fragmentert til at den virkelig greier å gå sånn i dybden at den fenger skikkelig.