Godt laget repetisjonsøvelse

A Walk Among the Tombstones

Med:Liam Neeson,Dan Stevens,Ruth Wilson,David Harbour,Mark Consuelos, Astro.

Alder: 15 år

"A Walk Among Tombstones" er filmatiseringen av Lawrence Blocks roman med samme navn. Liam Neesons rollefigur Matthew Scudder er en eks-politimann som livnærer seg som privatetterforsker i New York. En dårlig opplevelse på jobb tidlig på 90-tallet gjorde at han sluttet i jobben, til tross for at ledelsen dekorerte ham med medalje for samme hendelse.

Når vi møter ham er det blitt 1999, og Matthew er blitt den klassiske ensomme ulven som vandrer omkring i en grå hverdag uten å trekke unødig på smilebåndet. Fritiden går tilsynelatende først og fremst med til å delta på Anonyme Alkoholikere-møter. På et av disse treffer han en narkoman ung mann som ber om hjelp på vegne av sin bror. Det viser seg at broren er en velstående narkohai et stykke opp i systemet, og at han dermed er uvillig til å blande inn politiet når kona hans først blir kidnappet, så drept. Etter hvert som Matthew noe motvillig begynner å sette seg inn i saken, viser det seg at langerens kone ikke er den første kvinnen de voldelige kidnapperne har tatt av dage, og det er en del ting som tyder på at de vil slå til igjen.

Siden dette er 1999 må Matthew på biblioteket for å søke etter spor på internett, og der blir han kjent med den mer digitalt kompetente TJ, en ung, svart uteligger som utnevner seg selv til Matthews assistent, selv om sistnevnte ikke er helt enig i at dette er en god idé. Etter hvert vokser det fram et slags vennskap mellom disse på hver sin måte skadeskutte mennene, uten at vi slipper spesielt langt inn på noen av dem. Dermed fungerer det først og fremst som en litt unødvendig bihistorie som muligens ga merverdi i bokform, men som blir en smule påtatt her.

Det ligger en melankolsk ro over de fleste av scenene, kameraet tar seg tid til å dvele ved de ulike situasjonene, og de kjappe vittighetene glimter med sitt fravær. Dette er kanskje filmens største styrke, for historien har vi hørt mange ganger før, i ulike innpakninger, både i bokform, som film og som tv-krim. Spenningen ligger ikke først og fremst i mysteriet om hvem gjerningspersonene er, eller hva som driver dem. Det blir raskt slått fast at dette er noen pengegriske avvikere i en stadig omlakkert varebil. Actionscenene er heller ikke av det spektakulære slaget, det er dårlig med biljakter, slåsskamper og bakholdsangrep. I stedet får vi et slags kamp mot klokken-plot, ispedd moderate mengder sadisme, som heldigvis ikke blir altfor grafisk framstilt. Oppbyggingen mot det dramatiske høydepunktet går langsomt i en heller slak bakke, og når det først braker løs, braker det verken spesielt høyt eller lenge.