"Heaven is for Real". Regi: Randall Wallace. Med: Kelly Reilly, Greg Kinnear, Jacob Vargas, Ali Tataryn, Nancy Rosel med flere. USA 2014. 1 time 39 minutter. Aldersgrense: Alle.
Filmen bygger på en bestselger av metodistpastor Todd Burpo i Nebraska (Himmelen er på or'ntlig). Boka og filmen forteller en såkalt sann historie som pastoren opplevde da sønnen hans var 4 år.
Kjedelig familieskildring
Dramaets første halvdel er en kjedelig sammenlenking av episoder som skildrer Burpo-familiens hverdagsliv i småbyen og søndagsliv i menigheten, sauset inn i en skrekkelig strøm av svulmende fioliner. For at vi ikke skal tro at de bare synger søndagsskolesanger à la "This little light of mine", vræler de "We will rock you" når de er på biltur. Hvorfor har en slik pedagogisk framstilling av en kristen families sorger og gleder havnet i en norsk kinosal, undret jeg.
Så blir fireåringen akutt syk, legene holder på å miste ham, pastorfamilien oppfordrer folk i menigheten til å be, og gutten overlever. Endelig får regissør Randall Wallace fram konflikten: Colton forteller at han har vært i himmelen og møtt engler og Jesus som har en hest. En avdød slektning har han også sett. Hvordan reagerer familien, menigheten og lokalsamfunnet på en slik historie?
Sentimentalt bildespråk
Lille Connor Corum gjør den beste jobben med å spille barnet som overbeviser de voksne om at han har overskredet naturlovene. Verre er det med bildespråket Wallace benytter for å skildre himmelen, sterkt preget av forestillinger i en kristenkonservativ, amerikansk middelklasse. Ufrivillig komisk blir det da fireåringen etter å ha hørt englene synge vakkert, spør om de også kan ta "We will rock you". Men, nei, da blir de himmelske vesener merkelig stille.
En del kristne vil nok se på filmen som en anledning til å overbevise ikketroende om at den guddommelige, kristne himmel finnes. Dessverre har de forregnet seg. Dette er så sentimentalt utført at det bare er flaut.