"To dager, en natt". Regi/manus: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Med: Marion Cotillard, Olivier Gourmet, Fabrizio Rongione, Pili Groyne, Simon Caudry, Catherine Salee, Baptiste Sornin med flere. Belgia 2014. 1 time 35 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Voksen .
I likhet med den britiske veteranen Ken Loach har Dardenne-regissørene skaffet seg et varemerke som følsomme sosialrealister. De skildrer alminnelige mennesker som kjemper for å klare sitt hverdagsliv, gjerne på bånn i samfunnet.
Sterke filmer
Særlig minnerik er "Sønnen" som handlet om en snekker, hans lærling og et rystende hevnmotiv. «Lornas stillhet» synliggjorde de illegale innvandreres grep og knep for å få et hjemland i det rike Vesten.
"Rosetta" ga brødrene Gullpalmen i Cannes. Ut av den europeiske samfunnskaka skar de et ubehagelig stykke, dynket med den beske smaken av arbeidsløshet. Tenåringsjenta Rosetta bor med sin alkoholiserte mor på en campingplass og bruker all energi på å holde moren unna alkohol og å skaffe seg selv en jobb.
Gullpalmen vant de også for "Barnet", en historie om to umodne tenåringer som får et barn sammen. Ungjenta Sonja er lykkelig over det nyfødte knøttet, men kjæresten, en småkriminell slubbert, har ikke følelsesapparat til å ta vare på et barn. Han er bare opptatt av å selge tyvegods.
Bonus eller fortsatt jobb
Dardenne-brødrene benytter gjerne amatørskuespillere, men i årets drama har de hentet den erfarne Marion Cotillard (La vie en rose) til å spille Sandra, en tobarnsmor som nylig har vært sykmeldt fra jobben. Få dager før hun skal vende tilbake til arbeidsplassen, får hun vite at arbeidsgiveren har gitt kollegaene valget mellom å motta en bonus på 1000 euro eller å la henne beholde jobben. Ledelsen for solcellepanelbedriften har ikke råd til begge deler.
Av dette følger et medrivende drama om en deprimert kvinne som i løpet av en helg (derfor tittelen "To dager, en natt") oppsøker sine ni kollegaer for å be dem ofre bonus til egen konto og heller stemme for at hun kan få fortsette.
Håp og fortvilelse
Dardenne veksler effektivt mellom å la Sandra møte personer som forstår hennes bønn og de som blir rasende og blankt avvisende. Slik settes vi i den samme berg— og-dalbane av håp og fortvilelse som hovedpersonen opplever og kan leve oss inn i hvor tøft det er å miste jobben i et kriserammet Europa. Er det rart solidariteten mellom arbeidstakere sykner hen og dør når den enkelte må gi fra seg inntekter de desperat trenger selv?
Dardenne-brødrene er som alltid dyktige personinstruktører. Cotillard er som et skjelvende aspeløv i rollen som Sandra, nydelig støttet opp av ektemannen Manu (Fabrizio Rongione). De ulike kollegaene hun møter på den vanskelige rundturen, framstilles i et bredt følelsesregister. Veldig bra.
Kom dere på kino, dette er en lærepenge i hvor brutalt og menneskefiendtlig arbeidsmarkedet er blitt.