Historiene om gubben Petterson og katten Findus fra svenske Sven Nordqvists populære barnebøker har allerede født fire animerte kinofilmer og tv-serie. Nå har tyske filmfolk fattet interesse for bøkene, og virkelig lekt seg med filmmediets muligheter i en nærmest sømløs miks mellom tradisjonell film og dataanimasjon. Filmteknisk er det norskdubbede resultatet, med unntak av et par feilskjær med fargefilter, kreativt sprudlende og imponerende. Mens historien er koselig, lun – og noe uforløst.
Gubben er i ferd med å finne opp en smuler-ned-av-bordet-maskin da han forbarmer seg over en søt, liten kattunge som er helt alene i verden. Snart er gubben og den elleville katten Findus verdens beste venner. Og enda bedre blir det når Findus begynner å snakke!
Huset til gubben ligger langt fra folk, og er fullt av dyr. En flokk forfengelige høns som drømmer om å få en hane til gårds, en freidig musefamilie som lever luksuslivet inni veggene. Alle lever fredelig sammen i et frodig, fargesprakende og morsomt gårdsparadis.
Helt til en hane blir føyd til storfamilien. Da våkner sjalusien i Findus: tenk om Gubben blir gladere i den flotte hanen enn i ham?
Det er ikke rart at Gubben og Katten er elsket av barn i alle aldre, så herlig sjarmerende de er, og så varmt vennskapet deres er. Og det Tim Burton-aktige universet som er skapt rundt dem er bare vakkert og fascinerende, De organiske bildene har dybde nesten som ved 3D, uventede kameravinklinger og effekter skaper både spenning og lekre øyeblikk. Persongalleriet er også herlig, fra den frodige nabokona Beda til den jaktglade Gustavsson.
Men når man tar med alle dyrene på gården, og i tillegg reven og naboens okse, blir det litt for mange uforløste tråder å forholde seg til på en gang.