Akkurat da du tror at det ikke går an å rote fram flere fordums actionhelter fra 80— og 90-tallet til den oldis all star-orgien de to første "The Expendables"-filmen har vært, så dukker både Mel Gibson, Wesley Snipes og Harrison Ford opp i treeren. Som faktisk viser seg å være den beste filmen i action-franchisen hittil, og som også legger et fint fundament for "Expendables" 4,5,6 osv.
Stempelet som "Sex and the city for ekte mannfolk som har levd en stund" gjelder fortsatt for serien. Men aldri tidligere har selvironien på det fordums actionheltsyndromet vært tydeligere enn nå. Og etter et på mange måter sjokkerende raid i Mogadishu, innser også teamsjefen Barney (Stallone) at teamet hans begynner å bli vel slitt, og hører fortiden til. For å få has på en gammel erkefiende må han derfor manne opp med ungt, friskt, frekt blod. Hacking, kvinnelist og ung sult kommer godt med når nye frilansoppdrag for CIA skal løses. Dermed får vi i tillegg til den tradisjonelle actionspenningen og enkelte imponerende stunt også en maktkamp mellom det unge, moderne og det eldre, erfarne. Det er denne konflikten, i tillegg til mer innblikk i leiesoldatteamets brokete fortid, som gjør "Expendables 3" til den mest engasjerende av de tre i serien.
At en mellomgammel fyr som Antonio "Zorro" Banderas er hentet inn som humoralibi som den mer enn maniske Galgo, er bare sånn passe vellykket.
Men selv om ambisjonene om spenning, stunts og framdrift er oppfylt: også "Expendables 3" er dynket i actionklisjeer. Musikken forteller hva som skal skje før det gjør det, replikkene og dialogen er karikert og tidvis pinlig, og også denne gangen er en ung, sexy actionbabe kvinnekvotert inn. Så her er altså fortsatt nok av gammel "Expendables"-sjel også.