"What if". Regi: Michael Dowse. Med: Daniel Radcliffe, Megan Park, Adam Driver, Rafe Spall, Zoe Kazan med flere. Canada/Irland 2014. 1 time 42 minutter.
Det starter ganske anstrengende med en kalddusj av desillusjonerte utsagn fra den avhoppede legestudenten Wallace. Han har mistet troen på kjærligheten etter at foreldrene skilte seg, kjæresten var utro og søsteren ble alene-mor.
Bare venner?
På en fest treffer han Chantry. Hun har tross alt samboeren Ben som hun er veldig glad i, men han har en fryyyktelig travel jobb i FN. Ergo foreslår hun at Wallace kan være en venn å gå på kino og feste med.
"What if" – hva hvis disse to likevel ikke klarer å være bare venner?
Selvfølgelig forstår vi straks at handlingen skal styres mot at søt musikk og et nytt forhold oppstår. Jeg oppdaget gradvis, til min overraskelse, at forutsigbarheten i dette er til å leve med. Det skyldes at manusforfatteren stikker så mange harde og morsomme kjepper i hjulene for Wallace og Chantrys forening at det tidvis blir riktig underholdende.
Desillusjonerte
Rett nok er den kanadiske regissøren Michael Dowse på nippet til å skjemme ut dialogen med verbalhumor rundt kjønnshår og avføring, men brått vrir han det til et språklig trekk ved desillusjonismen og den manglende tro på at ekte følelser er mulige, ikke bare tilfeldige sexerfaringer.
Grove vitser dekker over mangelen på selvtillit. Av dette igjen følger vaklende handlekraft, et trist grunntrekk ved en generasjon som har fått høre at alle valgmuligheter står åpne slik at de kan lykkes med hva det skal være i livet.
Lett overspente
Skuespillerne – i rollen som Wallace selveste Daniel Radcliffe fra "Harry Potter" – spiller dessverre i det lett overspente giret som preger amerikanske high school-filmer, med kjappe replikker og standard mimikk. Det gjelder særlig for venninnene og søsteren til Chantry. Men om dette trekker ned, sørger et vennepar av Wallace samt handlingen for øvrig for nok komiske rundsnuer til at jeg ble fanget inn.
Så jo, det går an å la seg fornøye av "What if" og tro at også kynikere kan forunnes en smule lykke, bare de får et spark bak og våger å si ja til et annet menneske.