I slutten av den internasjonale suksessen "The Raid — Redemption", vakler den unge politioffiseren Rama, spilt av martial arts-stjernen Iko Uwais, blodig og forslått ut av blokka i Jakarta som var infisert av gangstere og skurker. Opprydningsjobben var gjort. Men om Rama trodde han bare kunne reise hjem og leve et vanlig liv med kone og barn, tok han voldsomt feil.
Den amerikanskfinansierte oppfølgeren "The "Raid 2" starter omtrent der eneren slutter. Det viser seg veldig raskt at gangsterne i boligblokken bare var småskurker, og nå har slåsskjempen Rama tiltrukket seg oppmerksomhet fra de store fiskene. Rama har ikke noe annet valg enn å gå undercover for å kunne avsløre de virkelige storkarene i Indonesias hovedstad Jakartas kriminelle underverden: polititopper og politikere.
Kaldblodige henrettelser, slåssing i gjørme og med de mest sinnssyke redskaper. Lyden av bein som knuses og blod som spruter gjør alene "The Raid 2" til noe av det råeste som er laget i marital art-sjangeren.
Samtidig er det noe grøssende vakkert over filmens stil og stemning. Kameravinklene, som veksler mellom lang avstand, tett på og ovenfra. Det gåsehudvakre lydsporet. Den stemningsskapende fargepaletten. Og den realistiske effektiviteten, både i historiefortellingen og utpenslingen av kampscenene. Alle virkemidlene jobber sammen for et sterkt og stemningsfullt totalinntrykk.
Men uansett alle kunstneriske kvaliteter: "The Raid 2" er først og fremst blodsprutende, ond voldsunderholdning, med et klassisk undercover-plott. Du skal være veldig fan av marital arts og sjokkeffekter for å kjenne annet enn vond vemmelse over de nesten endeløse og ekstremt rå og realistiske kampscenene.