Showet «Ylvis 4» er strengt tatt to år gammelt. Det ble hyllet da de viste det i Bergen første gang i januar 2011, og det har gått sin seiersgang rundt i landet siden. Nå har de somlet seg ned til Sandnes og Stavanger, og hvis du har billett kan du glede deg ein heile haug. All skryten de har fått er helt fortjent.
De åpner med et musikalnummer der vi får første omgang musikalsk metahumor. Lag på lag med finurligheter. Ikke gapskrattende hylemorsomt absolutt hele tiden, men velregissert, smart, god tekst og musikalsjangeren er naglet. God start, inkludert den påfølgende stand-up-seansen der de to brødrene også koster scenen for snø fra musikalnummeret.
Ylvis-brødrene har de siste årene vist mange sider av seg selv. Vi vet at de er kanongode musikkhumorister, ganske gode programledere på tv og strengt tatt brukanes til det meste. Men her er de tilbake i sitt opprinnelige format. De ble kjente gjennom sceneshow, og det er nok der de er aller best. De synger meget godt, de er habile skuespillere til dette bruket, de har kjemi seg imellom og med publikum og de har et variert show. Sang, dans, akrobatikk, trylling, prat, mulitmedia (inkludert overhead) og dukketeater. De gaper over utrolig mye, og de lander alt med glans.
Blant mange grunnsteiner i humoren er overraskelse kanskje den viktigste. Ylvis-brødrene vet det, og de behersker kunsten. Sketsjene forløper — eller ender - slik vi gjerne vil de skal ende, nemlig i en stor overraskelse. Kveldens glansnummer er konfliktene i rekkene til Sølvguttene. Hvem synger melodistemme og hvem synger det andre. Godt - og overraskende - løst. Vi skal ikke røpe alt, men det blir svært gladvoldelig. Verdt inngangspengene alene, i alle fall sammen med seansen med den nervøse toastmasteren. Nysirkusnummeret der Bård danser i tauene har vi sett på tv, men det er et imponerende stykke arbeid, og igjen - overraskende. I utgangspunktet er heller ikke dette et nummer som får deg til å knekke sammen i latterkrampe, men det er finurlig, imponerende og smart laget.
Ylvis-brødrene har det meste. Gode, gjennomarbeida tekster nesten helt uten dødpunkter, de har timing, sømløse overganger, mimikk, energi og kroppskontroll. Mine sidemenn og sidekvinner mumlet flere ganger rogalandsklassikeren «koss komme di på det?». Det er sannelig et godt spørsmål. De har en vanvittig teft for hva som er morsomt, hva som er nytt og friskt og hva de kan gjøre for å ikke havne i repetisjonsfella.
De har etter min ringe mening ett svakt punkt i sitt fjerde show. Finalen er et musikaldukketeaternummer der Aune Sand er i ehh... hoveddokka. Avslutningen har alle de tingene som Ylvis er så ekstremt gode på. Musikk, en vill idé og i det hele tatt. Problemet er Aune Sand. Dette er den eneste gangen de har noe som ligner på en parodi på en kjent person i showet. Det fungerer ikke helt. Vi skal også nevne nummeret før, der Vegard Ylvisåker solosnakker tullearabisk i flere minutter. Det falt litt på steingrunn i Sandnes, men undertegnede synes det var riktig morsomt.
Ylvis spiller i Stavanger konserthus de neste dagene. Har du billett? I så fall, gratulerer!