Irer, briter, svensker, amerikanere, polakker og nordmenn. Det var bare noen av nasjonalitetene som gjorde seg til kjenne i løpet av forestillingen. De forventet alle å få le helt fra nederst i magen av en av de beste komikerne Storbritannia har å by på for tiden, og det sier ikke lite.
Amerikaneren Reginald D. Hunter, opprinnelig fra sørstaten Georgia, har bodd i England i rundt 15 år, men har fortsatt beholdt sin litt ulne sørstatsdialekt. Det gjorde ham litt vanskeligere å forstå enn sin irske oppvarmer, uten at ulempen ble altfor stor.
Mens svært mange stand up-komikere har en litt hektisk og sprelsk utstråling, er Reginald D. Hunter det motsatte. Svært uformelt kledd, et litt treigt og keitete kroppsspråk. Smilende. Og knisende. Masse knising av egne morsomheter, noe som gir ham en varm utstråling og konstant munter stemning i salen, men som også tar litt av brodden av hans virkelige gode, kloke filosofiske betraktinger rundt idealisme, fordommer basert på overflate og verdien av selvsikkerhet og ureddhet. Det samme gjør sexpratet, beretningene fra nylige reiser og eget kjærlighetsliv. Det blir litt for pludrete og løst i strukturen. Men hans store styrke er den skrudde tilnærmingen og skjeve blikket på aktuelle problemstillinger. Det er en fonøyelig øyeåpner å høre ham argumentere for hvorfor han gjorde dumpet kjæresten da hun var utro.
Akkurat som Anne-Kat. Hærland er i forestillingen "Jakten på ærligheten", er Reginald Hunter svært opptatt av ærlighet og viktigheten av å si rett ut hva vi synes og stå for det – fjellstøtt og sikkert. Selv om vi har feil. Idealisme er det han etterlyser. Derfor syntes han, riktignok fullstendig mot sin vilje, at Margaret Thatcher var sexy da han så filmen "Jernkvinnen".
— Madonna har lært moderne kvinner at de kan være både sexy og bli bedriftsledere om de vil. Hah! Margaret Thatcher nådde helt til topps, uten en eneste gang å riste på rumpa for å komme dit. Hun var åpen på hvem hun var og hva hun mente, småkniser komikeren.
Alt i alt, oppvarmer Keith Farnan inkludert, ble det en herlig kveld full av latter i Stavanger Hall. Inntrykket jeg sitter igjen med til slutt er at stand up-settet med Reginald D. Hunter var den mest unike opplevelsen med de mest tankevekkende poengene. Men Keith Farnan var latterligere.