"Jeg prøvde å skrive en så kort vits som mulig, så jeg skrev denne to-ords-vitsen: "Dwarf shortage".
Rod Stewart, som var gjest sammen med Jimmy Carr på tv-showet, slet med å holde maska, og Carr la til:
Hvis du er dverg og ble støtt av den: Voks opp!
Dette er Jimmy Carrs stil. Han er kjent for tre ting: Sin esellignende innoverlatter, sin fantastiske evne til å verbalt skyte ned folk som avbryter ham (vi kommer til bake til dette) og ikke minst: Jimmy Carr er ruuude. Han er drøy, går etter alt og alle, vitser om alt og lar det gå sport i å trå på og over kanten. I to og en halv time tøyt det ut med sånt som du egentlig ikke skal le av i Kuppelhallen, men som appellerer til en mørk, litt forbudt side i oss.
Stand up er en intellektuell øvelse for å framkalle en veldig primitiv reaksjon. Det blir veldig klart når du hører på folk som Jimmy Carr. Han er ytterst smart, velformulert og vet nøyaktig hvilke knapper han skal trykke på.
Carr er ikke redd for noe eller noen. Kjønn, sex, rase, religion, utseende. Det er masse her som i utgangspunktet er for drøyt for veldig mange. Overgrep, drap, tragedier, sykdom og klassiske "vær forsiktig"-emner. Jimmy Carr er også et bevis på at alt — og da mener jeg absolutt alt - kan spøkes med under de rette forutsetningene. Hvis det du sier er morsomt. En godt plassert dvergvits? Oh yeah. En voldtektsvits? Jo, det fungerer. Denne mannen er et bevis på at så lenge du er morsom, kan du si hva du vil når konteksten er komiker, publikum, sal. I tillegg er han åpen om hva han gjør. "Min jobb er å få deg til å le". Flere ganger er den naturlige reaksjonen latter, så en hånd til munnen og tanken "lo jeg virkelig av det?". Et av spenningsmomentene blir hvor langt han vi trekker det, og han trekker det langt.
Dette showet er omtrent en blåkopi av "Funny Business" som du blant annet kan på Netflix. Både onelinere, de små fortellingene og til og med småpraten med publikum har noen av oss hørt før. Men morsomt er det. Carr finner sine folk i publikum han kan tøyse med. Det kan være han men homobarten, IS-skjegget, han som ler på feil plass eller studenten som rekker opp hånden når han spør etter sykepleiere. Hvis du ikke var i Kuppelhallen fredag kveld, anbefales Netflix-showet — eller YouTube.
Denne kvelden får Carr en utfordring. En person ler voldsomt etter en pulevits, og Jimmy sier hei, hva heter du? Svaret er Daniel. Daniel viser seg å være en vaskeekte transperson. Plutselig har briten fått alle tiders mulighet til å trå feil, for her har vi et eksplosivt, minelagt, potensielt sårt tema. Og nå har han direkte kontakt med offeret.
Han tar seg tid til en liten "bra for deg" og "jeg vet det handler om identitet, ikke sex", men så får Daniel den samme behandlingen som alle andre. Tøff, frekk og morsom. En av årsakene til at Carr slipper unna med alt, er at han deler ut svingslag til alle. Hakker du på alle, inkluderer du alle. Alle nevnt, ingen glemt. Det er helt åpenbart at målet alltid er latter.
En av superkreftene hans er måten han takler avbrytelser på. Han oppfordrer folk til å avbryte, rope ting og krangle. De som er djerve nok til å forsøke blir skutt ned på elegant vis. Han går etter mødrene, dialekten, yrket ditt og så videre. Denne delen av showet er en nytelse. Det går litt tråere nåe han viser tegninger med tilhørende onelinere, men jevnt over er dette veldig morsomt.