Etter at jobbene i oljeselskapene begynte å sitte noe løsere, slengte tospannet Kvammen og Bjerga på et spørsmålstegn i tittelen på sitt nye humorshow "Født på solsiden". Tittelen oppsummerer greit hva den røde tråden i forestillingen er: Her handler det om folk som har måttet bytte ut Cayennen med en Tesla, og som plutselig må forholde seg til noe annet enn nordsjøturnus. Det heves humoristiske pekefingre mot toppsjefenes elleville fallskjermordninger og oljeselskapenes absurde pengebruk, men alt framføres med såpass løs snipp og såpass store overdrivelser at det neppe vil fornærme noen. Ikke så veldig, i hvert fall.
Man hadde neppe klart å fylle hele forestillingen med stoff innenfor dette temaet, så vi får også en rekke sketsjer og sanger som tar for seg helt andre ting. Her dukker det opp en del komiske høydepunkt, men dessverre også en god porsjon langhalm som vanskelig kan frambringe annet enn litt anstrengt humring.
På pluss-siden: Bjerga som parodierer Ole Klemetsen har vi hørt mange ganger før, men ler like godt hver gang. Han driver også herlig og uærbødig utlevering av sine nærmeste, i beste Per Inge Torkelsen-ånd. Sketsjen som handler om mormoren er både varm og komisk, og en del av situasjonene han beskriver kona i, kjenner alle damer igjen. Og ikke bare fordi vi har hørt Bjerga fortelle en del av de samme vitsene før.
Sketsjen som handler om bryllup er antakelig showets lengste, og her er det virkelig mye å more seg over. Kvammen som kvinnelig forlover treffer så til de grader blink, det samme gjør Bjerga når han framstiller han litt perifere bekjente som holder tale til brudgommen om seg selv. Dette er sketsjen som minner meg på hvorfor vi aldri giftet oss.
Dessverre er det også en del numre som med fordel kunne blitt utsatt for litt barmhjertig nedsabling allerede på idéstadiet. To døgnfluer som hyler blaute ordspill til hverandre er en av dem. En annen sketsj åpner bra som et harselas over håpløse butikkansatte, men buklander fullstendig uten sluttpoeng. Og er det ikke litt sent å lage en sang om at det er blitt så lett å finne ut av alt mulig fordi vi bare kan google det? Vi har tross alt hatt internett i noen år nå. Vi har også hatt fancy kaffebarer ganske lenge, så det er ikke akkurat cutting edge å tulle om at gamle folk ikke vet hva en americano er.
Kvammen og Bjerga har heldigvis veldig god kjemi på scenen, og er tilsvarende gode på hver sine ting. Bjerga er en til tider strålende imitator, noe vi gjerne kunne sett mer av, og gjør enkelte stand up-øvelser som er egnet til å bringe fram gapskratten. Kvammen er i sitt ess som den klassiske revy-entertaineren, og sørger for at den musikalske biten sitter der den skal. Sammen er de, om ikke akkurat dynamitt, så i hvert fall god knall. De følger sine velprøvde formler og sørger for bra stemning, godt humør, mye humring og noen spredte latterkuler. Da kan man kanskje bære over med litt resirkulering og en og annen skivebom.
LES OGSÅ: