De tre musketerer. Regissør: Øystein Martinsen. Med: Kristian Berg Jåtten, Tomas Alf Larsen, Ellen Andreassen, Elias Holmen Sørensen og Tiril Heide Steen. Sted: Hindal Gård, Vaulen. Varighet: 1 time 30 minutter.
Teatrets sommerteatertradisjon er herlig, med stadig nye ablegøyer rundt gamle eventyr. Det fungerte godt for to år siden da Snøhvit ble hekta på Facebook og en ny generasjon med skuespillere utfoldet seg livlig med tøys og tull.
Men i fjor haltet "Hans og Grete» rundt som den blinde heksa på leit etter sin egen idé å fete opp. Regissør Vegard Hoel og hans trupp hadde ikke luket i bedet av sprø ideer for å fjerne de dårligste og dyrke fram de beste.
I år møter vi noen av de samme skuespillerne, men et nytt regissørblikk: Øystein Martinsen, selv skuespiller ved teatret. Han kommer godt ifra det fordi han temmer påfunnene innenfor et plot som i all sin galskap likevel henger i hop.
Konseptet er som før. Man dikter uærbødig om på en gammel historie, spriter den opp med situasjonskomiskk, pussige ordspill og sprø moderniseringer (riddernes hester er blitt til ladbare Hestlaer), legger inn nye tekster til kjente poplåter og vips, der sitter barn og voksne og flirer og ler rundt sirkusmanesjen på Hindal gård.
Maktkampen i Alexandre Dumas’ roman «De tre musketerer» fra 1844 er oppdatert på lattervekkende vis: Den onde kardinal Richelieu er blitt til franskekongens kammertjener Gry som sikler etter å ta makten. Hertugen av Buckingham fra romanen er vridd om til prins Charles – Knut Charild – som er lei av at hans 150 år gamle mor, dronning Salisabeth, ennå ikke har tatt kvelden. Han går gjerne i ledtog med slemme Gry for å slå sammen de to rikene til, ja, hva skal nå landet egentlig hete: Engkrike eller Frankland?
Gry er meget dyktig spilt av Ellen Andreassen. Grepet med å fryse henne og Knut Charild i kaldt lys hver gang de minner publikum om sin ondskap, er gullgodt. Det skremmer bittelitt, men aldri mer enn at barn ned i tre års alder tåler det fint.
Det største komitalentet er likevel Kristian Berg Jåtten der han i stort tempo veksler mellom å være Knut Charild og musketer. Han har en fantastisk mimikk og timing.
Tomas Alf Larsen turnerer også sine to roller utmerket, dels musketer, dels en urkomisk utgave av dronningen der hun stabber rundt med gåstol, tekopp, potteplante og grønn likør mens hun mumler "må holda opp" i ett sett. Herlig.
To nye skuespillere på Hindal, Elias Holmen Sørensen som konge og musketer samt Tiril Heide Steen som en eiegod d'Artagnan, leverer også et velopplagt spill. I det hele tatt utfolder de fem aktørene seg overbevisende, både når de farer ut og inn av teltets fire innganger i hyppige kostymeskift eller synger morsomme vrier på låter som Gabrielles "Fem fine frøkner", Eric Carmens "All by myself" og aha's "Take on me".
Etter fjorårets nedtur er Sommerteatret igjen oppe på det nivå der vi vil ha det. Gå og le.