"Why are you so dark? Hvorfor er dere skandinaver så svartsynte?" spurte noen engelske sommervenner; de hadde sett våre krimserier. Mons Kallentoft er et eksempel på hvor mørkt det kan bli. I "Til jord skal du bli" begraves en ung jente levende, og politifolkene med Malin Fors i spissen jobber desperat for å finne henne. Overgriperen leker med politiet i Linköping. Han sender kryptiske meldinger og dreper både en islamist og en rasist.
Mons Kallentoft har solgt over 2,5 millioner bøker på 30 språk. Han har en spesiell melankolsk, litt filosoferende og melodramatisk stil som jeg ikke er spesielt glad i: "Malin får følelsen av at en bit av universet har sluttet å eksistere, en for henne usynlig, men likevel virkelig og nærværende del. Hun føler det som en bevegelig tomhet inni seg, en hulhet, et daggry som stadig forflytter seg."
Etterforsker Malin Fors har sitt å stri med, alkoholproblemer, en datter forsvunnet i Afrika og en mann som hun ikke klarer å vise nærhet. Heldigvis er kjæresten en klok og sympatisk journalist, det trekker opp.
Men smil og latter er sjeldnere enn fred og demokrati i Syria. Finnes det ikke galgenhumor på svenske politistasjoner? En gang slår noen en nekrofilispøk. Politifolkene ler kort. Men latteren følges umiddelbart av anger. Det der burde hun ikke sagt.
Temaet synes å være ensomhet. "Til jord skal du bli" har bare ensomme mennesker uten kontakt med følelsene sine, selv kvinnene: "Jeg blir sint, tenker Malin. Er det det jeg skal bli?". Hun og de andre hensleper sine dager i Sverige – verdens ensomste land. Jenta som blir begravd levende, er verdens ensomste person.
Hvorfor vi er svartsynte her i nord? På grunn av svart november, havet knuser mot strand.