Det skrives mange gode bøker her i verden, men med novellesamlingen "Rønneimperiet" har debutanten Hanna Dahl (f. 1977) lagt listen svært høyt. Eller kanskje hun bare har satt skapet der det skal stå?
I seks noveller utforskes språklig forvrengning av virkeligheten, virkelighetstap og lengsel etter forløsning. Den sterke antikrigsnovellen "Korsdrager" har også stått på trykk i Norske Granta. "Ulven og kalven" handler om sorgen over og savnet av en mor. "Ømfintlighet" er nesten eventyraktig i anslaget, men beveger seg snart over i det dunkelt antydende, om en tungsindig byråkrat som det bærer usalige steder hen med i en slags bygdevariant av "Falling down". "Løven av Juda" handler om prestens datter som i kraft av faren er henvist til en tro hun ikke har valgt; et vemodsmuntert portrett av en far.Tittelnovellen handler om en skandinavisk akademiker som havner i en litterær krets i Russland som forfekter en slags imperiementalitet og lengter tilbake til fordums makt og storhet. Og i "Moderne krigføring" møter vi en afghanistanveteran som oppsøker en fagmann for å få bukt med sin tristhet: "Underveis leter man etter en berettiget smerte. Sånn har vi det altså i fienders fravær" (s. 150).
Bokens dominerende understrøm er språkforvrengning og virkelighetstap, og en lengsel etter likevekt mellom besinnelse og villskap. "Alle ord som fantes var stjålet av folk som belemret dem med mening" (s. 88). Innimellom diskuteres demokratiet, Einsteins tvillingparadoks, Simone Weil, russiske mestere og Olav H. Hauge. Her er allusjoner og referanser, og et språk som tidvis betjener seg av utrydningstruede ord som f.eks. vederkvegelse. Det er modent og innsiktsfullt, intelligent og språksikkert, særpreget og stemningsmettet.
Hvert ord virker omhyggelig veid og nøye vurdert, og Dahl skriver med en autoritet som selv mange etablerte forfattere kan misunne henne. Det vil forundre meg mye om "Rønneimperiet" ikke er langt fremme i juryenes frontallapp når årets bøker skal settes pris på.
LES OGSÅ: