Helle Stensbak sang rått og tøft på singelen "Evil devil of the female kind" i 1988. I denne boka er sangen en stor slager for rockestjerne og drapsoffer Sally Hov. Helle Stensbak ble siden sjeføkonom i YS og økonomiskribent i Aftenposten. Bokens detektiv – Rigmor Stark – er en glimrende økonom, og bruker økonomimetoder i politietterforskningen. Det er veldig bra når forfattere vet hva de skriver om. Men kunnskaper er ikke nok. Handlingen må henge på greip også.
I "Monopol" har russisk mafia via norske stråmenn fått monopol på norsk musikk, og tvinger artistene til å betale beskyttelsespenger. Kunne norske artister holdt på en sånn hemmelighet i to sekunder? Den samme gjengen drepte folk med metanol i 2002, for å få monopol på illegal sprit i Norge. Et slikt monopol er neppe mulig, med alle hjemmebrentapparatene som putrer i bygd og by.
Boken er for lang. Det er en typisk nybegynnerfeil å prøve å få med alt i første bok. Det kommer en del avsnitt som hadde passet bedre i en lærebok om økonomi. Som forelesningen om tilbudselastisitet og etterspørselselastisitet. Noe av dette er interessant, men det skaper ikke spenning, det driver ikke handlingen framover. Andre ting "måtte" også med: Slemme hann-ender som stjeler maten fra hunnene, noe om katter, noe om hvordan Rigmor Stark grublet som tenåring.
Men jeg har tro på Helle Stensbak. Hun har skriveglede og får til noen gode formuleringer: "Stamgjestene satt langs bardisken som frosne spurver på en strømkabel en vinterdag".
Men det aller beste med "Monopol" er helten Rigmor Stark. Hun er tøff og svinger pistolen med overlegen eleganse. Men Stark er også følsom for kritikk og veldig glad i datteren sin. Spenningen topper seg når datteren er i fare. Jeg vil gjerne lese flere historier om hvordan Rigmor Stark løser sakene via økonomiske metoder, og skyter pistolene rett ut av hendene på skurkene.