Historien om sabotasjegruppen Saborg er interessant nok. Den var knyttet til sovjetisk etterretning og til NKP (det norske kommunistiske parti). Under krigen samarbeidet Saborg med Osvald-gruppen, Milorg og engelsk etterretning (SOE). Normann Iversen var Saborgs leder i Bergen, og gruppen hadde avdelinger både på Osterøy og Os.
Men. Både i form og innhold fremstår "Saborg — også vi når det blir krevet" som en noe amatørmessig utgivelse. På illustrasjonsfronten er boken smekkfull av portrettfotografier og uvesentlig informasjon om mer eller mindre perifere personer. I hovedteksten kommer fotnotene tett som hagl. Men hovedproblemet med "Saborg " er at den er skrevet i en monoton referatstil som dreper alle tegn til liv.
Det overdrevne fokuset på detaljer får i sin tur stoffet til å virke lite bearbeidet. Alt skal visst med. Muligens er "Saborg " ment som oppslagsverk for slekt og familie av tidligere motstandsfolk. Men for den allmenne leser er det ulidelig kjedelig å lese side opp og side ned om hvem som var hvor under krigen.
Boken presenterer historien om "Saborg " på en lite hensiktsmessig måte. Historikeren og hovedforfatteren Ole-Jacob Abraham har valgt en kronologisk fremstilling av en motstandsgruppe som var mest aktiv på slutten av krigen. Sabotasjevirksomheten foregikk mest intenst høsten 1944. "Saborg" begynner derimot med den spanske borgerkrigen, for deretter å gå uhyre sakte og detaljert til verks før vi når utgangen av -44.Forlagskonsulenter har utvilsomt sin misjon her i verden, og med bedre redigering kunne dette blitt en langt mer lesverdig bok. (Terje Olsen har forfattet det leksikalske tillegget med minibiografier.)
Saborg utførte to likvidasjoner, sprengte noen fabrikker og et skip, og foretok flere ran. I boken fremstår de nok mest som en gjeng amatører som satte livene sine på spill, og forfatteren har definitivt ikke skrevet noen heltehistorie. Han vier mislykkede operasjoner like stor plass som de mer suksessfulle.
Det er det amatørmessige som til slutt avslører organisasjonen. Under krigen ble flere medlemmer tatt av tyskerne og torturert.
Museum Vest har åpenbart et horn i siden til Saborgs mest kjente motstandsmann August Rathke. Forfatteren har nemlig valgt å bruke kilder som ganske ensidig fremstiller Rathke i et ufordelaktig lys. En del av spekulasjonene har noe nedrig og sladderaktig over seg, og virker direkte infame.
Jeg tipper at Museum Vest vil at "Saborg" skal fremstå som en sann og ekte "avsløring" av Rathke, men forsøket på karakterdrap bekrefter snarere at boken ikke burde vært utgitt slik den nå foreligger.
LES OGSÅ:
Les mer om krigen på Aftenbladets samlesider om markeringene for 1940 og 1945