Andy Jones debutroman "Sammen" er en oppskriftsmessig, kjedelig roman blottet for overraskelser. Boka begynner med at livet brått forandrer seg for nyforelskede William og Ivy da de bare nitten dager inn i forholdet får beskjeden om at Ivy er gravid. Plutselig blir forholdet svært seriøst, og spørsmålet er om de består denne prøven.
Alt dette skjer i løpet av de første siden. Deretter blir leseren tatt med på William og Ivys mange opp— og nedturer. Bølgedalene er voldsomme og intense, men ikke særlig overraskende. Her reproduseres klassiske stereotypier, hvor kvinnen er grinete og mannen ikke forstår hvorfor. Vi ser paret gjennom Williams øyne, og får dermed ikke forståelse for hvorfor Ivy er så urimelig som hun fremstår. William bruker mye tid på å drikke og på å undre seg over hvorfor Ivy oppfører seg som hun gjør, de krangler og feiltolker hverandre, men blir hver gang venner igjen. Ivy på sin side virker tidvis så grinete og urimelig at det er vanskelig å se hvorfor William blir, og dette er romanens hovedproblem.
Det som skildres, er i all hovedsak alle problemene mellom de to. Vi får se hvordan de ikke klarer å kommunisere, og vi får se at de likevel holder sammen. Men vi får se lite av hva som er vakkert mellom dem, og derfor er det vanskelig å se hvorfor de kjemper så hardt for å være sammen når det er så vanskelig. Visst skal de få barn, men det virker egentlig ikke som en grunn for William til å la være å gå. Så hvorfor blir han? Hva er det som gjør at et kjærestepar kan bli fremmede for hverandre, og når det skjer, hvorfor blir de? Dette er spørsmål det kan virke som romanen forsøker å utforske, men den gjør det ikke.
Romaner må på et vis si noe ved det å være menneske. Den gode litteraturen vil alltid bryte med forventninger på en eller annen måte. I Andy Jones «Sammen» skjer aldri dette. Stereotyper utfordres ikke, konflikter oppstår og løses ved at de bare går over, og resultatet blir en trettende, uengasjerende roman.