Kurt Aust er en meget dyktig forfatter. Han har fått masse heder og priser for sine historiske krimromaner om professor Boueberge i 1700–tallets Danmark–Norge. Nå prøver han på noe helt annet, en nåtidsthriller om Tour de France. Rytterne i "Dødt løp" bruker doping, de prøver å vinne penger på å fikse løp, de saboterer og dreper konkurrenter.
Hovedpersonen er sykkelrytter Erik Norse. Han har gått på en Northug–smell, kjørt i fylla og krasjet bilen – pluss at kjæresten ble drept i sammenstøtet. Norse har sonet fengsel for uaktsomt drap. Nå blir han rekruttert av politiet til å kjøre undercover i Tour de France, for å avsløre morderne.
Aust trør til med minst tre spennings–sykler.
Når den ene spennings–sykkelen faller tilbake i feltet, må de to andre fram og dra. Erik blir i tillegg forelsket og han kjemper om ungdomstrøya, mens ryttere blir sabotert og dør rundt ham. Kanskje blir det litt for mye av det gode?
Aust kjenner tydeligvis Tour–stoffet ut og inn. Jeg lærte masse om hva alle disse hjelperytterne gjør; henter vannflasker til stjerna på laget, setter opp en mur mot vinden, dra stjerna med når det skal spurtes og så videre.
Det virker litt påklistret at Erik Norse drømmer om å bli politimann, at det er derfor han går med på å sykle undercover. Alt annet i romanen tyder jo på at det bare vil sykle.
"Dødt løp" blir aldri så fascinerende som for eksempel forfatterens egen "Stumme skrik" fra 2013. Han har lagt en høy list for seg selv. I sin lokalavis Gjengangeren varsler han at det antakeligvis blir 1700–tallet og professor Boueberge neste gang. Det er nok lurt.