Julian Barnes: Tidens larm. Roman. 207 sider oversatt av John Erik Bøe Lindgren. Cappelen Damm.
Mens noen hos oss nå graver i gamle begravelsesprogrammer for å finne ut av det like kompliserte som enkle spørsmålet om en forfatters verk er å anse som selvbiografisk, (og derfor skal fordømmes), har kunstnere selv til alle tider strevd for å komme til uttrykk hvis de har noe annet å formidle enn det makthaverne liker, tillater eller dikterer.
Med «Tidens larm» turnerer Julian Barnes (1946, debut 1980) dette siste og større problemet skjønnlitterær form. Det gjør han i en roman som skriver fram et destillat av den sovjetrussiske komponisten Dmitrij Dmitrijevitsj Sjostakovitsj’ (1906-75) liv og kunstnerbiografi samtidig som den skildrer den kampen det sovjetiske regimet førte mot det som parallelt på samme tid i Tyskland gikk under navn av «entartete Kunst». I Sovjet betydde det den kunsten som Stalin til enhver tid mislikte.
I Sovjetunionen på 1930-tallet ble alle som ble beskyldt eller mistenktes for å være kontrarevolusjonære, luket bort, fratatt partimedlemskap hvis de det hadde, fratatt sine stillinger, fengslet, sendt i leire eller henrettet. Var de forfattere, kunstnere eller intellektuelle, fikk de etikettene «individualistisk», «kosmopolitisk», «formalistisk» klebet på seg, og var følgelig fiender av all patriotisk, sosialistisk renhet – som hadde sitt samtidige motstykke i nazistenes raseforestillinger om arisk renhet.
Oppi alt dette ville sovjeteren Sjostakovitsj skrive og få framført sin musikk, en komponist som Stalin skiftesvis påsto bare lagde møl, men også overrøste med ros, den komponisten som bidro til Den store fedrelandskrigen med symfonien til Leningrad ved tyskernes årelange beleiring, beskyting og utsulting av byen. Var da Sjostakovitsjs så regimets gissel: var han feig, var han bare en unnfallen, en overlever, en forfengelig, usolidarisk narr? Barnes viser ihvertfall vakkert hvorfor Sjostakovitsj fortsatt lever - i kunsten, «historiens hvisken».
«Tidens larm» er finslig gjort om til norsk av Barnes’ faste oversetter, John Erik Bøe Lindgren.
Jan Askelund om litteratur og levd liv: