Linnea Myhre: Hver gang du forlater meg. Roman. 180 sider. Tiden forlag.
Linnea Myhres tredje roman ”Hver gang du forlater meg” markerer et skifte i hennes forfatterskap, hvor en ikke lenger kan sette likhetstegn mellom hovedpersonen i boka og mennesket Linnea. Selv om det kan være fristende å lese romanen biografisk da det mye som er likt hos de to, for eksempel at de begge har et problematisk forhold til mat og at begge har en musikerkjæreste i USA, er det ikke interessant. Det som derimot er spennende, er hvordan Myhre stadig skriver fram en hverdag anno 2016. Kulissene gjør romanen mer ekte, men språket er svakere når historien fortelles i tredje person.
Hovedpersonen i ”Hver gang du forlater meg” er en jente i 20-åra som sliter i forholdet sitt. Kjæresten har slått opp med henne, men fortsetter likevel å komme tilbake. Han sier at han elsker henne, og han klarer ikke forlate henne. Dette gjør det umulig for henne å gå videre, samtidig som hun ikke får det hun trenger i forholdet hun er i. Det er tydelig for alle, også jenta, at dette forholdet har en uheldig, skjev maktfordeling. Hovedpersonen ser seg selv utenfra, hvordan hun stadig planlegger å holde avstand, men ender opp med å gjør det motsatte. Jenta er det Sissel Gran vil kalle ”hekta”, og det er lett å bli i skjeve forhold.
De moderne kulissene, med instagramkontoer og facebookchat, integreres godt, og gjør at fortellingen blir en oppdatering av en klassisk kjærlighetshistorie. Avvisningen kommer ikke alltid direkte, men gjennom små ting som at hun venter på svar, tre prikker dukker opp på skjermen, og forsvinner igjen. Stillhet i vår kommunikasjonshverdag er en tydelig avvisning, noe romanen viser godt. En mindre vellykket side ved boka er språket. Myhre har i de andre romanene et råere, mer nådeløst språk der svart humor skinner gjennom. Her er dette tonet ned, og i stedet er tonen dannet, og språket blir stivere, spesielt dialogene. Dette til tross, Linnea Myhres ”Hver gang du forlater meg” er en god roman om et evig aktuelt tema: kjærlighet og makt i parforhold.
Ida Vågsethers siste bokomtaler: