Fartein Horgar: Paradisets elendige. Roman. 442 sider. Aschehoug
Vi kan være glade for at vi er få, små og vanmektige her til lands, for ellers hadde vi nok lagt under oss mer enn misjon, u-hjelp, sjøfart og annet næringsliv har maktet. Det har ikke stått på selvgod lyst. Vi begynte så tidlig at det har festet seg en middelaldersk forestilling om at viking er et hedersnavn, mens vi fortrenger at hedersfolk som Petter Wessel Tordenskiold som i sjøen sprang tjenestegjorde på slaveskip til Vest-India, og at Ludvig Holberg hadde aksjer i traden.
Vår deltakelse i moderne slavehandel og kolonialisme går like langt tilbake som der Fartein Horgars (1955, debut 1980) «Paradisets elendige» tar fatt, det første i en planlagt romanserie på fem bind fra dansk Vestindia 1672-1917. Det er ellers mer enn ironisk at nordmenn var med fra første ferd i denne kolonihistorien, fra et land som selv var en koloni under Danmark hele den lange «firehundredårignatten» 1380-1814.
Det er et stort og verdifullt stoff Horgar nå tar opp. Fortellingen hans tar fatt i 1672. Da begår den sekstenårige strilen Johannes Larssøn Hauge et drap, kommer seg til Bergen, og er heldig eller uheldig nok – alt ettersom – å få minstemannshyre på et dansk fartøy klargjort til vest-indiafart.
Han kommer over, men til en brutalitet, vold, lidelse og død som i sin gru overgår det han flyktet fra: På overfarten dør 77 mennesker. De blir kastet over bord. Framkomsten på den «danske» øya St. Thomas starter med begravelse av de sist døde. Johannes står for gravingen, og forblir lenge øyas graver.
Etter tre år er han alt guvernørens analfabete altmuligmann, under omforming til landnåmsmann og kolonist, og har snart sin egen plantasje med «negeri», inntil han i 1691 er nygift på et St. Thomas der det nå bor 385 «blanke», 751 slaver, 57 negerbarn og 55 «uspesifiserte». Det er bare å ta for seg av grådighet, sexisme, rasisme, vold og drikk, religiøst og moralsk bigotteri og menneskers herjing i kapp med naturens i en flott start på en historie som har ligget litterært underbehandlet lenge.
Flere av Jan Askelunds bomanmeldelser i høst: