Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene. 208 sider. Tiden.
Romaner om samlivsbrudd og skilsmisser fins det mange av. En av dem som har dvelt ved det å bli forlatt av samboeren, er Tomas Espedal. I et intervju sa han i sin tid at han hadde hatt stort utbytte av å lese danske Josefine Klougarts roman «En av oss sover» for å kunne takle det samlivskrasjet han skrev selvbiografiske bøker om.
Når Monika Isakstuen (f. 1976, debut 2009) i sin tredje roman, i jeg-form, belyser en skilsmisse gjennom blikket til bibliotekaren Karen, åpner hun med datterens fødsel: «Anna ble født under romjulssalget på Christiania GlasMagasin.» Så går hun over til å brette ut bruddet med den navnløse barnefaren og livssituasjonen hun havner i.
Her er mye smerte og sinne, men også leksikalsk informasjon om mor-barn-forhold.
I denne rapporten fins mye smerte og sinne, men også en rekke referanser, ikke til nærgående fiksjonstekster om skilsmisseproblematikken, men til saklig, leksikalsk informasjon om mor-barn-relasjonen slik den avtegner seg i dyreriket, eller i det stive sosionom- og terapeutspråket som nå «okkuperer munnhulen» hennes.
Det er lett å fornemme den indre kampen Karen forgjeves fører for å kunne akseptere den delte omsorgen hun og eks-mannen har forpliktet seg til. Hun føler at hun deltar i en kappestrid om Annas gunst. Noe som gjentatte ganger uttrykkes gjennom utsagnet: «Jeg vet, jeg vet, jeg vet. Dette er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den».
Det fins mange perspektivrike formuleringer og refleksjoner i denne teksten om en skilt kvinnes forhold til egen datter og sin fraskilte mor, til venninner og et byråkratisk system hun distanserer seg fra.
Men det hender at fortellerens prosalyriske, lett rapsodiske skrivemåte blir for pretensiøs i all sin forserte dypsindighet. Når boksidene bare rommer en linje, bør den ha en tyngde eller originalitet som forsvarer plassen den tildeles. Å isolere uttrykk som «Ingen skal slippe unna sine ugjerninger» eller «Hvem eller hva er i stand til å såre det relasjonsløse mennesket» er eksempler på at dette poetisk-aforistiske fiksfakseriet ikke alltid funker.