Tittelen på den tredje novellesamlingen til prisbelønte Hilde Lindset (f. 1978, debut 2012) viser til ekteskapsløftet der man lover å elske og ære hverandre «til døden» skiller en ad. Begrepet «bryllup» er da også omdreiningspunktet for de fleste av disse varierte, stemningsrike, elegant sammenbundne samlivshistoriene som munner ut med nettopp orda «Til døden».
Innholdslisten foran i boka opererer med atten noveller, fra rundt én til drøye tretten sider lange. Men egentlig rommer samlingen nitten historier, for mellom noen av tekstene fins seks spredte brev stilet til «Kjære Lydia». De er sendt av en nabokone og dveler ved samliv og bryllup, de prismene som det bærende kjærlighetstemaet systematisk brytes gjennom.
Innledningsteksten «En og en halv centimeter fra bordkanten» er først saklig, ja, nærmest pedantisk i sin skildring av borddekningen i et bryllupslokale. Men en uro kryper snart inn i språket. Brudgommen er nervøs og usikker, bruden bryskt belærende. Samtidig fascineres begge av et utstoppet hjortehode på veggen. Det vekker frykt og blir et symbolsk ladd ledemotiv av den typen boka siden oppviser flere av.
For dette er psykologisk-realistiske historier som er stramt utformet og unnflyr enhver idyll. I stedet for å dvele ved en rosa kjærlighet som varer fra bryllup til grav, avdekker fortelleren – ved hjelp av scener og ledige dialoger, skiftende synsvinkelbruk, undertekst og åpen slutt – tvil, skuffede forventninger, mangel på (selv)innsikt, utroskap, løgner og samlivsbrudd, brysom seksualitet, sjalusi, sorg, savn og sykdom.
Vemodig og vakker er fortellingen om transseksuelle, tyrkiske Mehmet og Elise, det samme gjelder tittelnovellen som glir mellom latter og gråt. Røffere i tonen og med tydelig desillusjonert klang er tekster som «Pardans», «Hurra for horen», «Ulven» og «Kaninen i vinduet». Mer tragikomisk er «Samme gamle».
I sum er dette en stilig komponert mosaikk av drømmer, lidenskaper og erfaringer som griper og stimulerer til meddiktning.