Jeg liker ikke å gi handlingsreferater, men her skal dere få litt likevel, to miniportretter av hovedpersonene i den islandske krimromanen "Fanget":
Sånn, ja, dere har lest en og annen krimbok før, dere også?
Hun: En ung forretningskvinne og alenemor som later som om hun har mange internasjonale kunder — i virkeligheten smugler hun narkotika fordi bakmennene tvinger henne.
Han: En gammel toller som er blitt ganske god på å plukke ut flypassasjerer som har noe å skjule.
Rekk opp hånden hvis dere tror at disse to figurene møtes!
Sånn, ja, dere har lest en og annen krimbok før, dere også?
I rettferdighetens navn skal det sies at debutanten Lilja Sigurdardottir fra Island skiller seg litt ut fra mengden. For det første plasserer hun smuglerhistorien sin foran et bakteppe av den islandske bankkollapsen som sendte mange ut i gjeldsslaveri og andre inn i ufortjent rikdom. For det andre er det ingen etterforsker som tar stor plass i historien, om vi ser bort fra tolleren. I tillegg skriver Lilja godt, og hun gir oss noen overraskende vendinger her og der - helt til siste slutt.
Derfor har flere av mine kolleger, blant annet i Bergen og Trondheim, trillet femmere for Liljas krimdebut. Jeg nøyer meg med firer, for "Fanget" er god krimunderholdning, ikke mer. Det er ingenting som løfter Lilja opp og fram, ingen strålende person- og miljøskildringer, ingen elementer av fornyelse, ingen mesterlig sjangerlek. På ganske ordinært vis kryper vi inn i hodene på hovedpersonene, men bare så langt som den allvitende fortelleren vil at vi skal gå - alt kan jo ikke røpes for tidlig! Historien rulles fram i ryddig og velkjent kronologi, og vi får selvsagt den obligatoriske dosen trøblete privatliv - denne gang i form av vrien eksmann, lesbisk kjæreste som drikker altfor mye, syk kone og truende pensjonsalder.
Les mer:
Flere krimanbefalinger:
Mer islandsk krim: