Denne gangen byr Harry Potter–forfatteren på rock'n roll – tekstene til Blue Öyster Cult spiller en viktig rolle i handlingen. Originaltittelen på boka er "Career Of Evil", som er en av bandets sanger. Amerikanske Blue Öyster Cult har blitt karakterisert som den tenkende manns tungrock. I den forbindelse, kan vi trygt fastslå at Galbraith er den tenkende manns krimforfatter.
"Ondskapens kall" er tredje bok i serien om privatdetektiv Cormoran Strike og assistenten Robin Ellacott. Boka starter med at Robin får levert en mystisk pakke. Robin får sjokk – for pakken inneholder beinet til en død kvinne. Strike setter fort opp en liste over mistenkte:
— Du vet om fire menn som kunne tenkes å sende deg et avhugd ben? Fire ? spør Robin.
Dermed er moroa i gang. Politiet konsentrerer seg om en av de mistenkte, mens Strike tror det er en av de andre. Strike mistenker sin stefar, for pakken inneholder et Blue Öyster Cult–sitat moren hadde tatovert et intimt sted på kroppen. Strike og Robin tar saken i egne hender, og beveger seg inn i mørke og forskrudde sfærer. Morderen er løs. Strike og Robin er snart i livsfare.
Morderen snakker direkte til oss lesere. Dette grepet har blitt et fast verktøy i kassa til krimforfatterne. Morderen får nesten alltid si sitt. Jeg er ikke så glad i akkurat den trenden. Men Rowling får også dette til å fungere. Grunnen til at grepet er såpass vellykket denne gangen, er kanskje at vi får vite så lite om morderen. Vi kan dikte opp detaljene selv.
Strike og Robin er det beste med serien. Begge føles som ekte mennesker, som en blir glad i. Cormoran Strike er en interessant helt. Han mistet det ene beinet som soldat i Afghanistan. Beinet han og Robin får tilsendt er kuttet på samme sted. Strike prøver å bygge seg opp som privatdetektiv, med god hjelp fra Robin. Strike liker Robin veldig godt, og misliker hennes forlovede veldig sterkt. Innerst inne har han et ønske om at han og Robin skal bli kjærester, samtidig som han anser det som en elendig idé – siden de jobber sammen.
I denne boken får vi et mer komplett bilde av Robin. Vi får vite at hun ble voldtatt på universitetet, og hvordan det forandret livet hennes fullstendig. Alt hun vil er å drive med etterforskning. Men Robin er full av tvil om Strike regner henne som en likeverdig partner i detektivbyrået.
Geografien blir dyktig utnyttet. Strike og Robins kontor ligger i Denmark Street i London, like ved krysset Oxford street – Tottenham Court Road. Veldig mange har vært der. Denmark street er berømt for sine mange gitarbutikker. Mange har også drukket på puben Tottenham, Strikes faste vannhull. Vi ser gatene og handlingen klart for oss.
Denne gangen må Strike og Robin også besøke flere byer i Nord–England. Oversetter Heidi Grinde har latt folk fra Nord-England snakke med nordnorsk dialekt. Det blir ganske morsomt.
Rowling er språklig sterk: "Slik stålbjelkene i en bygning blir synlige når bygningen brenner, slik så Strike i et øyeblikks blendende inspirasjon omrisset av drapsmannens plan."
Det første mordofferet er en ung jente som fantaserte om å skjære beinet av seg. Forfatteren forteller godt hvordan denne 16-åringen hadde det. Rowling får til det aller meste.
Forfatteren skriver i etterordet: "Jeg kan ikke huske noen bok jeg har syntes var morsommere å skrive enn "Ondskapens kall"". Det er morsomt for oss lesere og.
Selv om alle nå vet hvem Robert Galbraith er, syns Rowling fremdeles det er moro med den hemmelige identiteten. For Robert Galbraith er hennes egen, private lekeplass. Må hun leke lenge!