Den 90 år gamle eiendomskongen Axel Krogh (en slags Olav Thon) blir myrdet og skamfert i sitt hjem på den franske Rivieraen. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes fra Oslo for å bistå med etterforskningen.
Snart viser det seg at drapet har sammenheng med begivenheter som fant sted mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edvard Munch og Henri Matisse i spissen møttes i Sør-Frankrike. Der malte syv kunstnere syv demoner. Derfra går det en linje til en gruppe franske motstandsfolk som blir slaktet og skamfert av nazistene under andre verdenskrig. Skal morderen hevne nazistenes ugjerninger?
Bogart Bull har selv nettopp mistet kone og barn i et bildrap. Nå får han i spesialoppdrag å etterforske drap på nordmenn i utlandet. Kan det holde sorgtyngede Bull i gang?
Øystein Borge prøver å presse for mye handling inn på 314 sider: Mordet på Krogh, etterforsker Bulls personlige tragedie, Munch og Matisse for 100 år siden og masse om franske motstandsfolk og tyskere i 2. verdenskrig. Det er ambisiøst, men Borge evner ikke å dra alt sammen i land på en overbevisende måte. Det er en klassisk nybegynnerfeil å prøve å få med "alt". Faktisk er Borge best i beretningene fra krigen, nåtidens eventyr i Frankrike blir litt utvendige.
Det som også trekker ned er en del slappe formuleringer og klisjeer: "Guds lykke", "med lynets hastighet" og "Lovens lange arm". Handlingen er heller ikke direkte original. Det blir for opplagt at alle rikingene i boka er iskalde møkkafolk. Sagaen om en hevner fra 2. verdenskrig er heller ikke ny.
Det ble ikke terningkast syv for "Den syvende demonen", men Borge har lagt et greit grunnlag for en serie som kan ta seg opp på de neste seks forsøkene.