Danskene bak psevdonymet Kazinski trives tydeligvis godt med den manisk-depressive Bentzon og hans kone Hannah Lund i hovedrollene. Det Dan Brown-inspirerte mellomspillet "En hellig allianse" uten ekteparet druknet i elleville konspirasjonsteorier om Europas kongelige.
Selv var jeg overbevist om at det ikke kunne komme noen ny bok med Niels "Den siste gode mann" Bentzon etter debuten, men her jobber han ufortrødent videre ved Københavns politi og er langt på vei bedre enn noensinne.
Debut-boka handlet om jødisk skapelsesmyte og intet mindre enn verdens undergang, "Søvnen og døden" skildret medisinske eksperimenter i grenseland mellom religion og vitenskap, mens "Den gjenfødte morderen" som tittelen røper baserer seg tungt på ideen om reinkarnasjon.
Kazinski fortsetter med andre ord sin lek med fantastiske elementer bygd inn i en krimgåte. "Den gjenfødte morderen" har klare mystiske undertoner der intrigen hopper fra Sokrates og hans selvmord via London i krigsårene og til København i vår tid. Men ordinære krimlesere trenger ikke være redd for at dette skal bli metafysisk og tungt.
Denne gangen skal Bentzon oppklare giftmordet på en sjefpsykiater på Sikringen, Danmarks sikreste psykiatriske anstalt. Her blir kongerikets 30 farligste fanger anbrakt og gjerne fastspent. Bentzon lar seg legge inn som Jens Petersen og blir straks tungt medisinert uten at verken ansatte eller innsatte vet hvorfor han egentlig er der.
Dermed har vi en dopet detektiv som prøver å famle rundt på innsiden, mens astrofysiker-kona Lund blir trukket inn i saken fra utsiden. Kazinski skriver deg rett inn i uhyggen og virker oppriktig fascinert av temaene Aksel Sandemose-figuren Gunder Gundersen mente var de eneste verdt å skrive om: Mord og kjærlighet.